Internett er et verdensomspennende datanettverk, altså et system for kommunikasjon mellom flere datamaskiner. Betegnelsen Internett betyr opprinnelig «nett av ulike nett» (interconnected networks). Internett er grunnlaget for en rekke kommunikasjonstjenester: De mest brukte tjenestene er World Wide Web (webside-delen av nettet, som man blar seg gjennom med en nettleser), chat, filoverføring og e-post.
Bruk i dag
Det nettet brukes mest til i dag er informasjonsutveksling. Internett har blitt et enkelt, raskt og billig middel for å nå ut til forbrukere i alle aldersgrupper, og takket være søkemotorer er det veldig lett å finne informasjon også. De vanligste formene for informasjon man møter på nettet er tekst, bilder, lyd, og i økende grad video.
Andre viktige aspekter ved internett er nyhetsformidling, kjøp og salg av varer og tjenester, og direkte kommunikasjon. Andre handlinger kan også utføres på internett. Eksempler på dette er overføring av penger, fjernstyring av innretninger, og observasjon av tilstander, som Postens pakkesporing.
Universalverktøy uten grenser
Internett er et verdensomspennende datanettverk basert på en standard kommunikasjonsprotokoll. Denne gjør det mulig for datamaskiner å kommunisere på tvers av en rekke forskjellige fysiske nett som f. eks. kabel, fiber, radiolink, satellitt og trådløst nett, og er grunnlaget for at datamaskiner kan kommunisere over hele verden. De mest utbredte anvendelser av nettet er Web - for innhenting og levering av informasjon i mange former, og Instant Messaging og e-post - for sending av meldinger. Internett har ingen enkelt eier. Internett er en sammenkobling av en rekke nett som bygges og drives av teleselskaper og spesialiserte Internettleverandører. Som bruker av Internett anskaffer man gjerne en PC og tegner abonnement hos en internettleverandør (gjerne kalt Internet Service Provider – ISP). PC-en tilkobles telenettet og innstilles til å kommunisere med nettleverandørens tjenermaskin som formidler overføringen videre. Internett har forårsaket endring av flere forhold i samfunnet ved å gjøre formidling av informasjon lettere, raskere og mindre avhengig av geografiske begrensninger. Disse mulighetene har påvirket næringsliv og mellommenneskelige forhold i store deler av verden. Utviklingen fortsetter og gjør seg gjeldende på flere av livets områder og i flere former.
Overføring av informasjon
Internett bygger på telekommunikasjon og datateknikk slik de var i bruk og utvikling siste halvdel av 1900-årene samt videreutvikling av teknikker for samvirke mellom «åpne systemer». Dvs. prosesser for informasjonsbehandling i samhandling mellom datamaskiner. Transporten av informasjon skjer gjennom kanaler av mange typer. Spesielt nevnes faste linjer med forskjellig kapasitet, radioforbindelser av ulike slag, satellitter og lokale kabelnett. Betegnelsen Internett betyr opprinnelig «nett av ulike nett» (interconnected networks).
Digital informasjon
All informasjon som overføres må være på digital form, dvs. den er representert ved serier av binære siffer. Et slikt siffer kalles et bit (av binary digit) og kan ha verdi 0 eller 1. All informasjon, representeres slik, dvs. i form av serier (strenger) av nuller og ett-tall. Slik digital informasjonstransport viser seg å ha mange fordeler fremfor alternativet, som kalles analog, som når strømmen i ledningen varierer i styrke analogt med fasongen på lydbølger i tradisjonell telefoni.
Overføringsnettet
Overføringsnettet som transporterer informasjon i Internett består av ulike kanaler knyttet sammen av rutere til et maskenett. En ruter (eng: router) er en datamaskin som er programmert til å formidle overføringen via ulike kanaler. Transporten skjer ved såkalt pakkeutveksling. En melding, som skal overføres, kodet som en streng av bit stykkes opp i pakker. En pakke består av et stykke av strengen f.eks. 4048 bit, pluss en «innpakning» av noen tilleggsbit med adresser og kontrollkoder. Ruterne benytter denne innpakningen til å avgjøre hvordan pakken skal sendes videre i maskenettet.
En vertsmaskin kobles til en ruter og samhandler med ruteren og med andre vertsmaskiner via nettet i henhold til standardiserte prosedyrer kalt protokoller. De mest kjente er Transmission Control Protocol (TCP) og Internet Protocol (IP). Disse prosedyrene sørger for at pakkestrømmene kommer frem til riktige destinasjoner og at overførte informasjonsstrenger gjenoppstår korrekt.
Det vi idag kjenner til som Internett begynte helt tilbake I 1957. Dette året opprett den daværende presidenten I Usa, president Eisenhower, ARPA (Advanced Research Projects Agency).
Etter at Sovjetunionen skjøt opp satellitten Sputnik, som var den første satellitten som gikk i bane rundt jorden, ble ARPA startet. Siden Amerikanerne innså at Sovjetunionen lå lengre fremme teknologisk sett, fikk ARPA i oppgave å sørge for at USA lå fremst i den teknologiske utviklingen. Prosjektet gikk ut på å finne en måte som sikret at amerikanerne kunne kommunisere med hverandre, sånn at de kunne avfyre atomvåpen selv etter et eventuelt atomangrep. Ideen deres for å løse problemet var å lage et nettverk av datamaskiner. Datamaskinene var da istand til å utveksle informasjon.
Det måtte bli et nettverk av likeverdige datamaskiner, for hadde man en maskin som kontrollerte nettet, kunne man sette nettverket ut av spill ved å ødelegge denne.
For å få en åpen kommunikasjonslinje mellom maskiner som skulle kommunisere seg imellom, tok man i bruk pakke-switching teknologi, som ble oppfunnet i 1964. Denne teknologien trengte ikke å hele tiden ha en åpen linje for å sende informasjon, og var heller ikke avhengig av at hele nettverket fungerte hele tiden. Pakke-switching fikk dette til å fungere selvom ikke alt var som det skulle. Så det var da ARPANET, Internetts forløper ble til.
Da arpanet ble lansert ble fire universiteter utvalgt til å være med på prosjektet I 1969. Da kunne datamaskinene overføre informasjon og de kunne fjernstyres av hverandre.
Etter to år var 15 maskiner koblet til nettet. Tre år senere ble det lansert et program som kunne sende og motta elektronisk post, også kalt e-mail idag. Dette var et veldig viktig skritt I utviklingen av nettet. Fordi dette viste seg senere å være det mest populære verktøyet nettet tilba. Det samme året kom et program som het Telnet, det var et program som gjorde det mulig å koble andre datamaskiner sammen via telefonlinjene. På denne tiden hadde datamaskiner blitt mer effektivt kommunikasjonsmiddel. Herfra bare forsatte det å vokse. Norge og England ble tilkoblet, som de to første landene utenfor USA. Dette var I 1973.
Det ble et problem å koble maskiner opp til ARPANET. Da ble noe som heter en ruter, som er en spesiell datamaskin som sørger for å ta imot, sende ut og videreformidle slike pakker som man brukte pakke-switching for å kommunisere med hverandre. Adressen til en slik pakke blir kalt IP-adresser, det består da av en rekke nummer som er enkelt å behandle for datasystemet. Programmet som behandler IP-adresser kalles IP-protokoll. Men det var et problem, de forskjellige datamaskinene var av type forskjellig teknologi, så man innså at man trengte noe bedre.
Det ble etterhvert utviklet en bedre protokoll, de kalte dette programmet for Transfer Control Protocol eller TCP. Alle datamaskiner bruker en TCP/IP protokoll.
Utover 70 – og 80tallet fikk flere og flere organisasjoner og grupper datamaskiner. På denne tiden var det gratis. Utviklingen forsatte videre ved at forskere og studenter fikk muligheten til å utveksle informasjon og det etter sine egene behov, dette påvirket utviklingen av nettet. Et år senere var ARPANET internasjonalt, da ble deler av det kommersialisert, og fikk navnet Telnet. I 1980 årene ble man enige om å bruke TCP/IP som felles protokillstandar, så da fikk vi den første egentlig definisjonen av Internett. Nå kunne man sende «pakker» mellom de ulike nettene uten problemer.
I 1983 ble delt i to grener pga stor trafikk, men de kunne forsatt kommunisere med hverandre. Den ene delen kunne konsentrere seg om forskning( som ble kalt NSFNET), mens den andre om militære oppgaver (som ble kalt MILNET). Samtidig ble domenenavn innført. Ideen ved domenenavn var at alle datamaskiner skulle ha et program som oversatte IP adressen om til en enkelt navn. Som feks; COM,NET, ORG. Etterhvert ble det også «etternavn» som sa hvilket land man kom fra. Som feks: NO,SE,UK.
Man ville ha merke utviding, og da ble Well startet i 1985. Dems mål var å gjøre nettet aktiv for flest mulig mennesker. Det fungerte bra, og i 1987 passerte antall servere 10000. I 1989 kom også ideen til WWW (World Wide Web). Dette gjorde sånn at man kunne «klikke» seg igjenom internettes store «univers». Det var da det vi kaller «surfing» fant sted. Først i 1993, ble dette gitt ut til brukerne. Folk kunne bruke dette uten at det ble for dyrt. På denne tiden begynte også teleselskapene og selge internettabonnement. Da fikk vanlige folk tilgang til internett.
Digital kommunikasjon er en underkategori av digitale medier, ettersom store deler av de digitale mediene er, eller inneholder former av kommunikasjon. Eksempler er alt fra mobiltelefon, Internett(generelt) eller programmer som MSN, Skype eller lignende.
Digital kommunikasjon bruker vi nesten mer enn annen kommunikasjon for tiden, selv om da at det å møte mennesker eller prate med mennesker ellers på skole og jobb.
MSN (tidliger kalt The Windows Network) ble lansert så tidlig som 1995, samtidig med Windows 95, og har vokst ekstremt siden den tid. Chat-funksjonen og mange andre av MSN-tjenestene ble i 2006 re-lansert under navnet Windows Live, etter denne re-lanseringen sammen med andre tjenester, inkludert lynmelding-tjeneste delen av MSN har tjenestene ekspandert enda mer og fortere enn før. Dette gjorde Windows blant annet for å konkurrere med rivaler som Google. Tjenesten brukes først og fremst av yngre mennesker til chatting og videosamtaler, men benyttes mer og mer av eldre generasjoner, ofte i forbindelse med jobb. MSN har en markedsandel i dag på over 90% av live-samtaler i Norge.
Skype er et dataprogram som ble lansert i 2003 og bukes til IP-telefoni(en måte å føre telefonsamtaler over IP-nettverk, eller Internett i lettere ord). Skype ble grunnlagt av de samme som står bak et fildelingsprgram som heter Kazaa. Siden programmet bruker IP-nettverk til å ringe er det gratis, man søker opp og legger til de man vil ringe i kontakt-listen sin. Skype har også funksjonaliteter som lynmelding, fildeling og videosamtaler. Dette programmet vokste fort, og bare etter to år når det ble kjøpt opp av eBay, så hadde det en verdi på mellom 1,9 og 3,4 milliarder.
Andre kommunikasjons-tjenester som skjer på Internett, eller da nærmere på World Wide Web er mange. Facebook er da uten tvil en av de største. Andre kjente nettsteder er sider som MySpace, Twitter og andre chatte-sider og forum.
Den uten tvil mest brukte av de digitale kommunikasjons mulighetene er mobiltelefon, som de fleste har med seg til alle tider. Apparatet er en kombinert radiosender og -mottaker som er knyttet til et telefonnett.
Nyheter, fra fast til digital form
Nyheter på 2000-tallet har endret seg dramatisk. Det er ikke lenger nødvendig å kjøpe en avis hver dag eller være hjemme til Dagsrevyen kl 19, for å få med seg de viktigste nyhetene den dagen. Alt som trengs er en pc eller mobil og internett-tilkobling. Da finnes alt bare et tastetrykk unna.
Før var internett en tidkrevende "hobby" og helst brukt til mail og lignende. Men så kom bredbåndet! Det gjør det raskere å surfe på nettet, noe som betyr at det er mye lettere å være på internett nå enn før. Og det er de fleste. Så mye som 71 prosent av befolkningen i Norge har bredbånd. Det har mye å si for lesing av aviser og nyheter på internett istedet for å lese papriaviser.
Andelen som leser nyheter i nettaviser har økt fra 10 til 40 prosent fra 2001 til 2009. Og andelen som bare leser de trykte avisene har gått ned fra 69 til 38 prosent i samme periode. Dette viser at nyheter i digital form har fått en enda større plass i samfunnet vårt.
I tillegg til den lette tilgangen til nettavisene, er det også billigere for forbrukerne å lese aviser på nett. Nettaviser er bare finansiert av annonser, mens papiraviser får inntekter fra både abonnement, løssalg og annonser. Altså får avishusene mindre penger ut av nettavisene og det kan bidra til at den seriøse journalistikken blir erstattet med lette saker som er billige å lage.
Mange leser både nettaviser og papiraviser, for å få elementer fra begge. Nettavisene blir sett på som et sted med en enkel og rask oppdatering, mens papiravisene har saker som går mer i dybden. Det var vært store diskusjoner rundt spørsmålet om papiravisene kommer til å forsvinne til fordel for nettaviser, på grunn av at de bidrar med oppdateringer som man leser kjapt. Dette er en fordel i det samfunnet vi har, hvor alt skal gå raskt og lett. Men på den andre siden kan det hende at ønske om å lese og lære mer om enkelte saker, blir større. Man får håpe at avishusene fortsatt vil drive med den seriøse journalistikken og ikke kaste den bort til fordel for den som er billig i drift. Hvis det skjer kan gravejournalistikken og de store avsløringene (som ikke har med kjendiser å gjøre) utebli.
Nettsamfunn er sosiale web-tjenester der brukeren registrerer seg med navn eller kallenavn, bilde av seg selv i tillegg annen informasjon de ønsker å dele med andre.De bygger nettverk ved å melde seg inn i grupper, eller ved å fortelle hvem de er venner med. Brukerne kan sende beskjeder i tillegg til å dele både bilder og videoer med hverandre. En kan også oppdatere sin egen status. På denne måten kan du formidle et budskap til alle vennene dine på kort tid. Om det er interessant eller ikke er det imidlertid leseren som bestemmer. Uansett, brukerene bidrar selv til å utvikle nettsamfunnene ved å utnytte dem på nye måter.
Nettsamfunn har i løpet av de siste årene vokst til å bli en av de aller viktigste aktivitetene for ungdom på Internett, og ved utgangen av 2007 brukte 7 av 10 ungdommer i Norge nettsamfunn hver dag. De dominerende nettsamfunnene i Norge var i 2007 og er fortsatt i dag Facebook.com og Nettby.no og ved inngangen til 2009 var nesten 1,5 millioner nordmenn registrert på Facebook.
Nettsamfunnene gir både underholdning og uforpliktende moro. Nettsamfunnene er dessuten viktige for at folk skal kunne orientere seg i samfunnet.
Kilder
Delte meninger, om nettets sosiale side; Heidi Grande Røys.
Film om sosiale medier
Photostory om personvern
Sammendrag
Internett
Internett er et verdensomspennende datanettverk, altså et system for kommunikasjon mellom flere datamaskiner. Betegnelsen Internett betyr opprinnelig «nett av ulike nett» (interconnected networks). Internett er grunnlaget for en rekke kommunikasjonstjenester: De mest brukte tjenestene er World Wide Web (webside-delen av nettet, som man blar seg gjennom med en nettleser), chat, filoverføring og e-post.
Internetts historie
Det vi idag kjenner til som Internett begynte helt tilbake I 1957. Dette året opprett den daværende presidenten I Usa, president Eisenhower, ARPA (Advanced Research Projects Agency).
Etter at Sovjetunionen skjøt opp satellitten Sputnik, som var den første satellitten som gikk i bane rundt jorden, ble ARPA startet. Siden Amerikanerne innså at Sovjetunionen lå lengre fremme teknologisk sett, fikk ARPA i oppgave å sørge for at USA lå fremst i den teknologiske utviklingen. Prosjektet gikk ut på å finne en måte som sikret at amerikanerne kunne kommunisere med hverandre, sånn at de kunne avfyre atomvåpen selv etter et eventuelt atomangrep. Ideen deres for å løse problemet var å lage et nettverk av datamaskiner. Datamaskinene var da istand til å utveksle informasjon.
Digital kommunikasjon
Digital kommunikasjon er en underkategori av digitale medier, ettersom at store deler av de digitale mediene er, eller inneholder former av kommunikasjon. Eksempler er da alt fra mobiltelefon, Internett(generelt) eller programmer som MSN, Skype eller lignende.
Nyheter på nett
Nyheter på 2000-tallet har endret seg dramatisk. Det er ikke lenger nødvendig å kjøpe en avis hver dag eller være hjemme til Dagsrevyen kl 19, for å få med seg de viktigste nyhetene den dagen. Alt som trengs er en pc eller mobil og internett-tilkobling. Da finnes alt bare et tastetrykk unna.
Sosiale møteplasser på nett
Nettsamfunn er sosiale web-tjenester der brukeren registrerer seg med navn eller kallenavn, bilde av seg selv i tillegg annen informasjon de ønsker å dele med andre. De bygger nettverk ved å melde seg inn i grupper, eller ved å fortelle hvem de er venner med. Brukerne kan sende beskjeder i tillegg til og dele både bilder og videoer med hverandre. En kan også oppdatere sin egen status. På denne måten kan du formidle et budskap til alle vennene dine på kort tid. Om det er interessant eller ikke er det imidlertid leseren som bestemmer. Uansett, brukerene bidrar selv til å utvikle nettsamfunnene ved å utnytte dem på nye måter.
Digitale medier, 2000 - present
Table of Contents
Internett
Internett er et verdensomspennende datanettverk, altså et system for kommunikasjon mellom flere datamaskiner. Betegnelsen Internett betyr opprinnelig «nett av ulike nett» (interconnected networks). Internett er grunnlaget for en rekke kommunikasjonstjenester: De mest brukte tjenestene er World Wide Web (webside-delen av nettet, som man blar seg gjennom med en nettleser), chat, filoverføring og e-post.
Bruk i dag
Det nettet brukes mest til i dag er informasjonsutveksling. Internett har blitt et enkelt, raskt og billig middel for å nå ut til forbrukere i alle aldersgrupper, og takket være søkemotorer er det veldig lett å finne informasjon også. De vanligste formene for informasjon man møter på nettet er tekst, bilder, lyd, og i økende grad video.Andre viktige aspekter ved internett er nyhetsformidling, kjøp og salg av varer og tjenester, og direkte kommunikasjon. Andre handlinger kan også utføres på internett. Eksempler på dette er overføring av penger, fjernstyring av innretninger, og observasjon av tilstander, som Postens pakkesporing.
Universalverktøy uten grenser
Internett er et verdensomspennende datanettverk basert på en standard kommunikasjonsprotokoll. Denne gjør det mulig for datamaskiner å kommunisere på tvers av en rekke forskjellige fysiske nett som f. eks. kabel, fiber, radiolink, satellitt og trådløst nett, og er grunnlaget for at datamaskiner kan kommunisere over hele verden. De mest utbredte anvendelser av nettet er Web - for innhenting og levering av informasjon i mange former, og Instant Messaging og e-post - for sending av meldinger. Internett har ingen enkelt eier. Internett er en sammenkobling av en rekke nett som bygges og drives av teleselskaper og spesialiserte Internettleverandører. Som bruker av Internett anskaffer man gjerne en PC og tegner abonnement hos en internettleverandør (gjerne kalt Internet Service Provider – ISP). PC-en tilkobles telenettet og innstilles til å kommunisere med nettleverandørens tjenermaskin som formidler overføringen videre.Internett har forårsaket endring av flere forhold i samfunnet ved å gjøre formidling av informasjon lettere, raskere og mindre avhengig av geografiske begrensninger. Disse mulighetene har påvirket næringsliv og mellommenneskelige forhold i store deler av verden. Utviklingen fortsetter og gjør seg gjeldende på flere av livets områder og i flere former.
Overføring av informasjon
Internett bygger på telekommunikasjon og datateknikk slik de var i bruk og utvikling siste halvdel av 1900-årene samt videreutvikling av teknikker for samvirke mellom «åpne systemer». Dvs. prosesser for informasjonsbehandling i samhandling mellom datamaskiner. Transporten av informasjon skjer gjennom kanaler av mange typer. Spesielt nevnes faste linjer med forskjellig kapasitet, radioforbindelser av ulike slag, satellitter og lokale kabelnett. Betegnelsen Internett betyr opprinnelig «nett av ulike nett» (interconnected networks).Digital informasjon
All informasjon som overføres må være på digital form, dvs. den er representert ved serier av binære siffer. Et slikt siffer kalles et bit (av binary digit) og kan ha verdi 0 eller 1. All informasjon, representeres slik, dvs. i form av serier (strenger) av nuller og ett-tall. Slik digital informasjonstransport viser seg å ha mange fordeler fremfor alternativet, som kalles analog, som når strømmen i ledningen varierer i styrke analogt med fasongen på lydbølger i tradisjonell telefoni.Overføringsnettet
Overføringsnettet som transporterer informasjon i Internett består av ulike kanaler knyttet sammen av rutere til et maskenett. En ruter (eng: router) er en datamaskin som er programmert til å formidle overføringen via ulike kanaler. Transporten skjer ved såkalt pakkeutveksling. En melding, som skal overføres, kodet som en streng av bit stykkes opp i pakker. En pakke består av et stykke av strengen f.eks. 4048 bit, pluss en «innpakning» av noen tilleggsbit med adresser og kontrollkoder. Ruterne benytter denne innpakningen til å avgjøre hvordan pakken skal sendes videre i maskenettet.En vertsmaskin kobles til en ruter og samhandler med ruteren og med andre vertsmaskiner via nettet i henhold til standardiserte prosedyrer kalt protokoller. De mest kjente er Transmission Control Protocol (TCP) og Internet Protocol (IP). Disse prosedyrene sørger for at pakkestrømmene kommer frem til riktige destinasjoner og at overførte informasjonsstrenger gjenoppstår korrekt.
Kilder
Bøe, Hornnes, Koldrup, Nilsen & Mykland: IT-1 - Basisbok for informasjonsteknologi 1 (2007)Asbjørnsen, Holmen, Kjendsli, Totland & Aaberge: Mediemøter 1 (2009)
Wikipedia: Internet - http://en.wikipedia.org/wiki/Internet
Internetts historie
Det vi idag kjenner til som Internett begynte helt tilbake I 1957. Dette året opprett den daværende presidenten I Usa, president Eisenhower, ARPA (Advanced Research Projects Agency).
Etter at Sovjetunionen skjøt opp satellitten Sputnik, som var den første satellitten som gikk i bane rundt jorden, ble ARPA startet. Siden Amerikanerne innså at Sovjetunionen lå lengre fremme teknologisk sett, fikk ARPA i oppgave å sørge for at USA lå fremst i den teknologiske utviklingen. Prosjektet gikk ut på å finne en måte som sikret at amerikanerne kunne kommunisere med hverandre, sånn at de kunne avfyre atomvåpen selv etter et eventuelt atomangrep. Ideen deres for å løse problemet var å lage et nettverk av datamaskiner. Datamaskinene var da istand til å utveksle informasjon.
Det måtte bli et nettverk av likeverdige datamaskiner, for hadde man en maskin som kontrollerte nettet, kunne man sette nettverket ut av spill ved å ødelegge denne.
For å få en åpen kommunikasjonslinje mellom maskiner som skulle kommunisere seg imellom, tok man i bruk pakke-switching teknologi, som ble oppfunnet i 1964. Denne teknologien trengte ikke å hele tiden ha en åpen linje for å sende informasjon, og var heller ikke avhengig av at hele nettverket fungerte hele tiden. Pakke-switching fikk dette til å fungere selvom ikke alt var som det skulle. Så det var da ARPANET, Internetts forløper ble til.
Da arpanet ble lansert ble fire universiteter utvalgt til å være med på prosjektet I 1969. Da kunne datamaskinene overføre informasjon og de kunne fjernstyres av hverandre.
Etter to år var 15 maskiner koblet til nettet. Tre år senere ble det lansert et program som kunne sende og motta elektronisk post, også kalt e-mail idag. Dette var et veldig viktig skritt I utviklingen av nettet. Fordi dette viste seg senere å være det mest populære verktøyet nettet tilba. Det samme året kom et program som het Telnet, det var et program som gjorde det mulig å koble andre datamaskiner sammen via telefonlinjene. På denne tiden hadde datamaskiner blitt mer effektivt kommunikasjonsmiddel. Herfra bare forsatte det å vokse. Norge og England ble tilkoblet, som de to første landene utenfor USA. Dette var I 1973.
Det ble et problem å koble maskiner opp til ARPANET. Da ble noe som heter en ruter, som er en spesiell datamaskin som sørger for å ta imot, sende ut og videreformidle slike pakker som man brukte pakke-switching for å kommunisere med hverandre. Adressen til en slik pakke blir kalt IP-adresser, det består da av en rekke nummer som er enkelt å behandle for datasystemet. Programmet som behandler IP-adresser kalles IP-protokoll. Men det var et problem, de forskjellige datamaskinene var av type forskjellig teknologi, så man innså at man trengte noe bedre.
Det ble etterhvert utviklet en bedre protokoll, de kalte dette programmet for Transfer Control Protocol eller TCP. Alle datamaskiner bruker en TCP/IP protokoll.
Utover 70 – og 80tallet fikk flere og flere organisasjoner og grupper datamaskiner. På denne tiden var det gratis. Utviklingen forsatte videre ved at forskere og studenter fikk muligheten til å utveksle informasjon og det etter sine egene behov, dette påvirket utviklingen av nettet. Et år senere var ARPANET internasjonalt, da ble deler av det kommersialisert, og fikk navnet Telnet. I 1980 årene ble man enige om å bruke TCP/IP som felles protokillstandar, så da fikk vi den første egentlig definisjonen av Internett. Nå kunne man sende «pakker» mellom de ulike nettene uten problemer.
I 1983 ble delt i to grener pga stor trafikk, men de kunne forsatt kommunisere med hverandre. Den ene delen kunne konsentrere seg om forskning( som ble kalt NSFNET), mens den andre om militære oppgaver (som ble kalt MILNET). Samtidig ble domenenavn innført. Ideen ved domenenavn var at alle datamaskiner skulle ha et program som oversatte IP adressen om til en enkelt navn. Som feks; COM,NET, ORG. Etterhvert ble det også «etternavn» som sa hvilket land man kom fra. Som feks: NO,SE,UK.
Man ville ha merke utviding, og da ble Well startet i 1985. Dems mål var å gjøre nettet aktiv for flest mulig mennesker. Det fungerte bra, og i 1987 passerte antall servere 10000.
I 1989 kom også ideen til WWW (World Wide Web). Dette gjorde sånn at man kunne «klikke» seg igjenom internettes store «univers». Det var da det vi kaller «surfing» fant sted. Først i 1993, ble dette gitt ut til brukerne. Folk kunne bruke dette uten at det ble for dyrt. På denne tiden begynte også teleselskapene og selge internettabonnement. Da fikk vanlige folk tilgang til internett.
Tidslinje
Internett on Dipity.
Kilder
http://no.wikipedia.org/wiki/Internetthttp://www.daria.no/skole/?tekst=1167
http://home.chello.no/~evert/internett/internetthistorie.htm
http://www.ia-stud.hiof.no/~maritgt/hendelseinternett.php
http://www.merete.com/cool/historie2.htm
http://www.est.hio.no/evu/fagstoff/webdesign/historisk.htm
http://www.ringeriksporten.no/Datasider/internetts_historie.htm
Digital kommunikasjon
Digital kommunikasjon er en underkategori av digitale medier, ettersom store deler av de digitale mediene er, eller inneholder former av kommunikasjon. Eksempler er alt fra mobiltelefon, Internett(generelt) eller programmer som MSN, Skype eller lignende.
Digital kommunikasjon bruker vi nesten mer enn annen kommunikasjon for tiden, selv om da at det å møte mennesker eller prate med mennesker ellers på skole og jobb.
MSN (tidliger kalt The Windows Network) ble lansert så tidlig som 1995, samtidig med Windows 95, og har vokst ekstremt siden den tid. Chat-funksjonen og mange andre av MSN-tjenestene ble i 2006 re-lansert under navnet Windows Live, etter denne re-lanseringen sammen med andre tjenester, inkludert lynmelding-tjeneste delen av MSN har tjenestene ekspandert enda mer og fortere enn før. Dette gjorde Windows blant annet for å konkurrere med rivaler som Google. Tjenesten brukes først og fremst av yngre mennesker til chatting og videosamtaler, men benyttes mer og mer av eldre generasjoner, ofte i forbindelse med jobb. MSN har en markedsandel i dag på over 90% av live-samtaler i Norge.
Skype er et dataprogram som ble lansert i 2003 og bukes til IP-telefoni(en måte å føre telefonsamtaler over IP-nettverk, eller Internett i lettere ord). Skype ble grunnlagt av de samme som står bak et fildelingsprgram som heter Kazaa. Siden programmet bruker IP-nettverk til å ringe er det gratis, man søker opp og legger til de man vil ringe i kontakt-listen sin. Skype har også funksjonaliteter som lynmelding, fildeling og videosamtaler. Dette programmet vokste fort, og bare etter to år når det ble kjøpt opp av eBay, så hadde det en verdi på mellom 1,9 og 3,4 milliarder.
Andre kommunikasjons-tjenester som skjer på Internett, eller da nærmere på World Wide Web er mange. Facebook er da uten tvil en av de største. Andre kjente nettsteder er sider som MySpace, Twitter og andre chatte-sider og forum.
Den uten tvil mest brukte av de digitale kommunikasjons mulighetene er mobiltelefon, som de fleste har med seg til alle tider. Apparatet er en kombinert radiosender og -mottaker som er knyttet til et telefonnett.
Nyheter, fra fast til digital form
Nyheter på 2000-tallet har endret seg dramatisk. Det er ikke lenger nødvendig å kjøpe en avis hver dag eller være hjemme til Dagsrevyen kl 19, for å få med seg de viktigste nyhetene den dagen. Alt som trengs er en pc eller mobil og internett-tilkobling. Da finnes alt bare et tastetrykk unna.
Før var internett en tidkrevende "hobby" og helst brukt til mail og lignende. Men så kom bredbåndet! Det gjør det raskere å surfe på nettet, noe som betyr at det er mye lettere å være på internett nå enn før. Og det er de fleste. Så mye som 71 prosent av befolkningen i Norge har bredbånd. Det har mye å si for lesing av aviser og nyheter på internett istedet for å lese papriaviser.
Andelen som leser nyheter i nettaviser har økt fra 10 til 40 prosent fra 2001 til 2009. Og andelen som bare leser de trykte avisene har gått ned fra 69 til 38 prosent i samme periode. Dette viser at nyheter i digital form har fått en enda større plass i samfunnet vårt.
I tillegg til den lette tilgangen til nettavisene, er det også billigere for forbrukerne å lese aviser på nett. Nettaviser er bare finansiert av annonser, mens papiraviser får inntekter fra både abonnement, løssalg og annonser. Altså får avishusene mindre penger ut av nettavisene og det kan bidra til at den seriøse journalistikken blir erstattet med lette saker som er billige å lage.
Mange leser både nettaviser og papiraviser, for å få elementer fra begge. Nettavisene blir sett på som et sted med en enkel og rask oppdatering, mens papiravisene har saker som går mer i dybden. Det var vært store diskusjoner rundt spørsmålet om papiravisene kommer til å forsvinne til fordel for nettaviser, på grunn av at de bidrar med oppdateringer som man leser kjapt. Dette er en fordel i det samfunnet vi har, hvor alt skal gå raskt og lett. Men på den andre siden kan det hende at ønske om å lese og lære mer om enkelte saker, blir større. Man får håpe at avishusene fortsatt vil drive med den seriøse journalistikken og ikke kaste den bort til fordel for den som er billig i drift. Hvis det skjer kan gravejournalistikken og de store avsløringene (som ikke har med kjendiser å gjøre) utebli.
Kilder
SSB (http://www.ssb.no/vis/magasinet/slik_lever_vi/art-2010-04-12-01.html )Mediemøter 1 – Asbjørnsen – Aschehoug (2009)
Sosiale møteplasser på nett
Nettsamfunn er sosiale web-tjenester der brukeren registrerer seg med navn eller kallenavn, bilde av seg selv i tillegg annen informasjon de ønsker å dele med andre.De bygger nettverk ved å melde seg inn i grupper, eller ved å fortelle hvem de er venner med. Brukerne kan sende beskjeder i tillegg til å dele både bilder og videoer med hverandre. En kan også oppdatere sin egen status. På denne måten kan du formidle et budskap til alle vennene dine på kort tid. Om det er interessant eller ikke er det imidlertid leseren som bestemmer. Uansett, brukerene bidrar selv til å utvikle nettsamfunnene ved å utnytte dem på nye måter.
Nettsamfunn har i løpet av de siste årene vokst til å bli en av de aller viktigste aktivitetene for ungdom på Internett, og ved utgangen av 2007 brukte 7 av 10 ungdommer i Norge nettsamfunn hver dag. De dominerende nettsamfunnene i Norge var i 2007 og er fortsatt i dag Facebook.com og Nettby.no og ved inngangen til 2009 var nesten 1,5 millioner nordmenn registrert på Facebook.
Nettsamfunnene gir både underholdning og uforpliktende moro. Nettsamfunnene er dessuten viktige for at folk skal kunne orientere seg i samfunnet.
Kilder
Delte meninger, om nettets sosiale side; Heidi Grande Røys.Film om sosiale medier
Photostory om personvern
Sammendrag
Internett
Internett er et verdensomspennende datanettverk, altså et system for kommunikasjon mellom flere datamaskiner. Betegnelsen Internett betyr opprinnelig «nett av ulike nett» (interconnected networks). Internett er grunnlaget for en rekke kommunikasjonstjenester: De mest brukte tjenestene er World Wide Web (webside-delen av nettet, som man blar seg gjennom med en nettleser), chat, filoverføring og e-post.Internetts historie
Det vi idag kjenner til som Internett begynte helt tilbake I 1957. Dette året opprett den daværende presidenten I Usa, president Eisenhower, ARPA (Advanced Research Projects Agency).Etter at Sovjetunionen skjøt opp satellitten Sputnik, som var den første satellitten som gikk i bane rundt jorden, ble ARPA startet. Siden Amerikanerne innså at Sovjetunionen lå lengre fremme teknologisk sett, fikk ARPA i oppgave å sørge for at USA lå fremst i den teknologiske utviklingen. Prosjektet gikk ut på å finne en måte som sikret at amerikanerne kunne kommunisere med hverandre, sånn at de kunne avfyre atomvåpen selv etter et eventuelt atomangrep. Ideen deres for å løse problemet var å lage et nettverk av datamaskiner. Datamaskinene var da istand til å utveksle informasjon.
Digital kommunikasjon
Digital kommunikasjon er en underkategori av digitale medier, ettersom at store deler av de digitale mediene er, eller inneholder former av kommunikasjon. Eksempler er da alt fra mobiltelefon, Internett(generelt) eller programmer som MSN, Skype eller lignende.Nyheter på nett
Nyheter på 2000-tallet har endret seg dramatisk. Det er ikke lenger nødvendig å kjøpe en avis hver dag eller være hjemme til Dagsrevyen kl 19, for å få med seg de viktigste nyhetene den dagen. Alt som trengs er en pc eller mobil og internett-tilkobling. Da finnes alt bare et tastetrykk unna.Sosiale møteplasser på nett
Nettsamfunn er sosiale web-tjenester der brukeren registrerer seg med navn eller kallenavn, bilde av seg selv i tillegg annen informasjon de ønsker å dele med andre. De bygger nettverk ved å melde seg inn i grupper, eller ved å fortelle hvem de er venner med. Brukerne kan sende beskjeder i tillegg til og dele både bilder og videoer med hverandre. En kan også oppdatere sin egen status. På denne måten kan du formidle et budskap til alle vennene dine på kort tid. Om det er interessant eller ikke er det imidlertid leseren som bestemmer. Uansett, brukerene bidrar selv til å utvikle nettsamfunnene ved å utnytte dem på nye måter.Quiz
Digitale medier, 2000 - present(Link fordi sida ikke ville la meg embedde)